Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?


Lesning

1 Mosebok 2,4-25

«Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.» ‭‭1. Mosebok‬ ‭2,4‬ 

Oppdagelser

Noen som orker noen ord om «bibelsyn» på en fredag?

«Kommer dere til å ta for dere vanskelige ting i Bibelen?» var det en som lurte på i forbindelse med lansering av «Tidslinjen», den nye serien vi nettopp har startet. Ja, det vil komme fortellinger og tekster som rommer krevende problemstillinger, svarer jeg. Bibelen tåler at vi stiller spørsmål. Av og til vil vi også reflektere over paradokser og tilsynelatende motsetninger i en bok som er blitt til over flere tusen år. Samtidig håper jeg det er mulig å utforske Bibelen uten å fanges av den oppløsningstendensen som preger mange bibelgranskere, blant annet deler av den såkalte «historisk-kritiske» tradisjonen.  

Bibelen kan leses slik som geologer leser sedimentære bergarter. Vi kan forsøke å skille ut lag for lag og tenke at det finnes ord og uttrykk som er eldre og mer opprinnelige enn andre ord. Noen ganger er det nyttig. Men bare i den grad det hjelper oss til å forstå bedre den større sammenhengen, «den store fortellingen» i sin fylde. 

De to første kapitlene i Det gamle testamentet er et godt eksempel. Mye bibelforskning har forsøkt å komme til rette med at skapelsen beskrives så forskjellig i de to kapitlene. Er den som starter i kapittel 2 opprinnelig av noe eldre dato enn den som finnes i kapittel 1? Hvorfor har de så forskjellig form og stil? Avdekkes her nyanser i selve «teologien»? Hva kan det for eksempel bety at ordet for å «skape» bare finnes i kapittel 1, mens i kapittel 2 brukes uttrykket «å forme», med metaforer hentet fra håndverksspråket? Noen ganger blir budskapet tydeligere når vi forsøker å svare på slike spørsmål. Noen ganger kan også det å utforske fortellingenes tilblivelseshistorie fra muntlige fortellinger til skriftlig bok, gi nyttig innsikt. 

Men det er ikke likegyldig hvilket premiss vi da har når vi leser Bibelen. Hvilke briller vi har på oss. Noen kaller det «bibelsyn». For meg er dette en hellig bok. De som har bidratt som forfattere i denne boka, er profeter, inspirert av Gud. (2 Tim 3,16). De profetene som la siste hånden på verket og førte de ulike tekstene sammen, var ikke mindre profeter enn de som fortalte dem først eller eventuelt skrev ord og fortellinger ned på skriftruller første gang. Jeg forholder meg til den slik den foreligger i dag. Jeg har som premiss at den store fortellingen henger sammen og at jeg ikke har mandat til å rive den fra hverandre i enkeltdeler. 

For meg ligger Det gamle testamentets autoritet blant annet i at den var Jesu egen bibel. Den hang tydeligvis sammen for ham, på tross av motsetningene. Og i følge Lukas-evangeliet sa Jesus at det stod "om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene». (Luk 24,27). Derfor leter vi etter «spor av Jesus» hele veien. 

Med dette som bakgrunn, vil jeg til slutt servere deg en språklig detalj i overgangen mellom de to skapelsestekstene i kapittel 1 og 2. Den gir dyp mening, i alle fall for meg. Detaljen er vanskelig å få fram i oversettelsen fra hebraisk til norsk, men den ligger der: 

«Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.»

(‭‭1. Mosebok‬ ‭2,4)‬. Jeg mener å huske at det er dette som kalles en «kiasme», en retorisk figur som består i at tilsvarende setningsledd står i omvendt rekkefølge i to på hverandre følgende setninger. Gitt at det er sant at det har eksistert to litt forskjellige utfyllende skapelsesbetninger i Israel. Da tenker jeg at den endelige profetiske redaktørens stemme her trer fram og binder elegant sammen den første og den andre beretningen om skapelsen. Egentlig avslutter første del av setningen den første fortellingen: «Dette var historien om…» Andre del av setningen begynner den neste beretningen: «På den tid…» Med hebraisk ordkunst er det laget en overgang som viser at de to fortellingene nå henger uløselig sammen, og gjensidig utfyller det store bildet av Gud som skaper av himmel og jord / jord og himmel og menneskenes plass i dette skaperverket. Ganske kult, ikke sant?

Gjenskinn

Hvilket «bibelsyn» har jeg, hvilke briller har jeg oftest på? Briller for ærbødighet og respekt? Eller briller for kritisk dømmekraft? Der jeg er nå, hva trenger jeg mer av for å lære å kjenne Far bedre? Hva trenger de som er rundt meg?

Gjensvar

Far, takk for at du har åpenbart deg for oss gjennom ditt ord, i en nedskrevet fortelling, slik at vi ikke behøver å famle i blinde for å finne deg og lære deg å kjenne. Hjelp oss til sammen å utforske ditt ord med ærbødighet og respekt. La oss oppdage mer av Jesus.

Vidar 

(Illustrasjonsbilde: Unsplash.com)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Verden var aldri alene i mørket 

Ikke ordet i min makt