Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra


Vi skulle tegne fortellingen om Kain og Abel i 2. klasse på barneskolen. Jeg likte ikke tegneoppgaver. Bildene i hodet mitt har liksom aldri funnet veien til tegnearket. Jeg har alltid fått bedre til å lage ord av dem. Sidemannen min, Oven, var bedre på tegning. Om det var beundring eller et stikk av misunnelse jeg kjente på da læreren kikket forbløffet på resultatet, det husker jeg ikke. Jeg tipper det var en god blanding. Uansett har jeg aldri glemt Ovens tegning. 

Lesning

1 Mos 4,1-16

«Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.» (1 Mos 4,4-5)

Oppdagelser 

Det kan være en tynn vegg mellom den anerkjennende beundringen over det andre får til og den destruktive misunnelsen. Hjemmet, klasserommet, arbeidsplassen og menigheten kan være bærere av en kultur der forskjellighet ikke er en trussel. De kan være steder hvor det går sport i å heie på hverandre og glede seg over andres suksess. Rett utenfor døra ligger likevel misunnelsen som et skadedyr og venter. Helt siden menneskenes aller første tid på jorden, etter at syndefallet forrrykket den naturlige balansen og komplementariteten mellom mennesker, la misunnelsen seg til utenfor døra og bare ventet på muligheten til å fylle rommet. Alt for ofte gjemmer djevelen seg i sammenligningen. 

Hvorfor godtok Gud Abels offer, men ikke Kains? Ordene mine strekker ikke til for å forklare det. Men min klassekamerat, Ovens tegning var genial i sin enkelhet. Han hadde tegnet to offerbål. Fra Abels bål steg røyken rett til himmels. Kains bål var annerledes på tegningen. Der steg røyken bare noen meter oppover, for så å bryte av mot høyre og forsvinne horisontalt ut av bildet. Sånn kan det uforklarlige uttrykkes med et barnlig bilde. Da handler det ikke om at Kain og Abel var skapt forskjellige, at Kain dyrket jorden, mens Abel gjette sauer, og at Gud likte saueoffer bedre. Jeg er overbevist om at Gud med hensikt hadde skapt dem forskjellige, for å fylle ulike oppgaver i fellesskapet. Men Kains offer nådde av en eller annen grunn ikke opp denne dagen. I stedenfor å glede seg over at brorens offer ble en slik suksess, blir Kain sint og ser ned. Det kunne ha vært en harmløs sak hvis Kain hadde hørt etter. Gud ga han en sjanse til å løfte blikket. 

«Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den». (1 Mos 4,7). 

Det er som om Gud sier: «Se opp og se situasjonen i et større perspektiv, Kain. Ja, i dag var det Abel som fikk det til. Livet er ikke alltid helt rettferdig. Og nå klarer ikke du å la være å sammenligne deg med din bror. Men du trenger ikke å la misunnelsen slippe innenfor dørstokken av den grunn.»

Gjenskinn

I fortellingen gir Gud uttrykk for at Kain har et reelt valg. Et valg jeg vet at også jeg stilles overfor stadig vekk: Valget mellom enten å la rommet mitt fylles av anerkjennende beundring over andres suksess eller å la misunnelsens skadedyr slippe inn og ta over. Står jeg i relasjoner der misunnelsen skraper på døra akkurat nå? Hva kan jeg gjøre for å «herske over den»?

«Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.» ‭‭(Rom‬ ‭12,3-4‬)

Gjensvar

Far, hjelp meg når omstendigheter lokker meg til å slippe misunnelsens skadedyr til i livet mitt. Jeg vet ikke alltid om jeg klarer å drive dyret ut selv. For Jesu Kristi skyld, kan du tilgi meg og hjelpe meg? Jeg ønsker å være den du har skapt meg til å være, og holde meg til det mål av tro du har gitt meg. Jeg ønsker å bære kroppen min fram som et levende og hellig offer til glede for deg. (Rom 12,1). 

La meg se opp og gjøre det gode. 

(Illustrasjonsbilde: Unsplash.com)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?

Verden var aldri alene i mørket