Støvet og livspusten 

Lesning: 1 Mos 2, 4-25

Oppdagelser

«Husk at du er støv. Husk at du er mer enn støv.» 

Er det noen grunnleggende likheter og forskjeller mellom hunden min og meg, i følge denne fortellingen?

Vi er støv: Vi er begge formet av støv og jord. (v. 7 og v. 19). Måten det står på sier både noe om menneskets opprinnelse og dets vesen. Vi er dødelige. Flere steder der mennesket knyttes til støvet, er det for å understreke at vi er forgjengelige. (f.eks Job 10,8-9 og Fork 3,20). Og i 3,19, etter syndefallet: «Støv er du, og til støv skal du vende tilbake». Her understreker støvet også vår etiske begrensning. Den svake natur med tilbøyelighet til å falle, var en side ved mennesket helt fra skapelsen av. Muligheten til å falle lå nedlagt i mennesket allerede før syndefallet. 

Vi er mer enn støv: Livspusten som blåses inn i menneskets nese, kunne tenkes å være det samme åndedrettet som dyr er utstyrt med. Men dette ordet brukes normalt ikke om dyr. Det er vanlig å tolke denne livspusten også som at det inkluderer intellektuelle evner, forståelse, kunnskap, språk. (Terje Stordalen). Mennesket er i stand til å gi dyrene navn (2,19). Og ingen av dyrene er menneskets like. Det må en kvinne til for å finne en som er likeverdig mannen.  

Den jødiske rabbien Simcha Bunim er kjent for lignelsen om de to bukselommer. 

Han sa at alle må ha et stykke papir i hver lomme. På det ene papiret står det: «Jeg er bare støv og aske». På den andre står det: «For min skyld ble verden skapt». Når vi kjenner oss nedtrykte, motløse og utrøstelige skal vi gripe til høyre lomme og finne ordene: «For min skyld ble verden skapt.» Men når vi er svært høye på oss selv, skal vi gripe til den venstre lommen og finne ordene: «Jeg er bare støv og aske». Vi er begge deler. Vi er både syndere og hellige, støv og skatter, begrensede, men med utrolig potensial, falne, men elskede. Med en slik bevissthet skal vi strekke oss mot våre mål. Og som kristne kunne vi legge til: «Vi er falne mennesker som Jesus døde for». Ja, støv er vi, men støv som er så høyt elsket at Gud ga sin sønn for oss. (Sitert fra Philip Yancey). 

Spor av Jesus: 

I Joh 20,21 står det at Jesus åndet på disiplene og ga dem Den hellige ånd. Jesus går inn og fortsetter der Gud slapp. Her er det mer enn livet som sådan. Og mer enn  kunnskap og intellekt. Det er kraften til å leve evig ved nådens gjenopprettelse. Og oppdraget med å gi videre denne livskraften: «Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt». 

Gjenskinn 

Hvilken lomme trenger jeg spesielt å gripe til i dag og lese det som står på papirlappen, den venstre eller den høyre? Begge to? 

Gjensvar 

Far, av jord er vi kommet. Til jord skal vi bli. Fra jord skal vi gjenoppstå - ved Den hellige ånd som Jesus Kristus puster inn i oss. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra

Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?

Verden var aldri alene i mørket