Abraham: Tålmodighet og endringsvilje


Når rastløsheten river og sliter i meg, og jeg ikke er fornøyd med livet slik det er, gi meg mer av Abrahams tålmodighet, Far.

Når konformiteten og tryggheten lammer meg fra å bryte opp og begi meg dit du vil, gi meg mer av Abrahams endringsvilje, Far.

Lesning:

«Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, hans sønn Abrams kone. Sammen forlot de Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. Men da de kom til Harran, slo de seg ned der. Tarahs levetid ble 205 år. Så døde Tarah i Harran.» (1 Mos 11,31-32). 

Oppdagelser:

Abrahams familie kom altså opprinnelig fra Ur i Kaldea. Sannsynligvis lå dette i Mesopotamia i området mellom elvene Eufrat og Tigris – det som er dagens Irak. 

Mange regner dette for å være sivilisasjonens vugge – her vokste det ene riket etter det andre fram – de var tidlig ute med effektive jordbruksmetoder, bl.a kunstig vanning med avanserte vanningssystemer, arkitektur av ypperste klasse. Det var også i dette området at verdens første skriftspråk vokste fram. Og så sies det at hjulet ble oppfunnet der!

Det er dette fantastiske landet de bryter opp fra! Noe får dem til å begynne en nomadevandring der det egentlige målet er Kanaan, allerede for Abrahams far, Tarah.

Tenke seg til for en nedtur, å forlate det stolte Mesopotamia og begi seg mot Kanaan som bare var en ødemark i forhold!

Ble dette også en alt for drastisk endringsprosess når alt kom til alt? Hva gjorde at Tarah stanset opp i Harran med hele familien, bare litt lenger nede langs elva?

Vi vet ikke om det var Gud som stanset Tarah fra å fortsette mot Kanaan, eller om det var ytre omstendigheter. Det står ikke noe om det. Men jeg er veldig fascinert av at den første planen ikke ble fulgt. Kjenner vi oss igjen?

Først i en alder av 75 år, da faren var død, fortsatte Abraham der faren slapp. Etter Guds befaling og løfte begynte han nomadetilværelsen.

Gjenskinn:

I dag vil jeg reflektere over denne dobbeltheten i fortellingen om Abraham og Sara. Deres tålmodighet til å vente i Harran, selv om de visste at det ikke var deres endelige sted. Og på den andre siden: Deres vilje til oppbrudd sent i livet, når tiden var inne.

Er det en ventetid i ditt liv nå? Er det en tid for større endringer i ditt liv nå? Hva ber du Gud om i den en eller andre situasjonen?

Gjensvar:

Når rastløsheten river og sliter i meg, og jeg ikke er fornøyd med livet slik det er, gi meg mer av Abrahams tålmodighet, Far.

Når konformiteten og tryggheten lammer meg fra å bryte opp og begi meg dit du vil, gi meg mer av Abrahams endringsvilje, Far.

Illustrasjonsbilde: Unsplash.com

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra

Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?

Verden var aldri alene i mørket