Abraham: Tålmodighet og endringsvilje


Når rastløsheten river og sliter i meg, og jeg ikke er fornøyd med livet slik det er, gi meg mer av Abrahams tålmodighet, Far.

Når konformiteten og tryggheten lammer meg fra å bryte opp og begi meg dit du vil, gi meg mer av Abrahams endringsvilje, Far.

Lesning:

«Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, hans sønn Abrams kone. Sammen forlot de Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. Men da de kom til Harran, slo de seg ned der. Tarahs levetid ble 205 år. Så døde Tarah i Harran.» (1 Mos 11,31-32). 

Oppdagelser:

Abrahams familie kom altså opprinnelig fra Ur i Kaldea. Sannsynligvis lå dette i Mesopotamia i området mellom elvene Eufrat og Tigris – det som er dagens Irak. 

Mange regner dette for å være sivilisasjonens vugge – her vokste det ene riket etter det andre fram – de var tidlig ute med effektive jordbruksmetoder, bl.a kunstig vanning med avanserte vanningssystemer, arkitektur av ypperste klasse. Det var også i dette området at verdens første skriftspråk vokste fram. Og så sies det at hjulet ble oppfunnet der!

Det er dette fantastiske landet de bryter opp fra! Noe får dem til å begynne en nomadevandring der det egentlige målet er Kanaan, allerede for Abrahams far, Tarah.

Tenke seg til for en nedtur, å forlate det stolte Mesopotamia og begi seg mot Kanaan som bare var en ødemark i forhold!

Ble dette også en alt for drastisk endringsprosess når alt kom til alt? Hva gjorde at Tarah stanset opp i Harran med hele familien, bare litt lenger nede langs elva?

Vi vet ikke om det var Gud som stanset Tarah fra å fortsette mot Kanaan, eller om det var ytre omstendigheter. Det står ikke noe om det. Men jeg er veldig fascinert av at den første planen ikke ble fulgt. Kjenner vi oss igjen?

Først i en alder av 75 år, da faren var død, fortsatte Abraham der faren slapp. Etter Guds befaling og løfte begynte han nomadetilværelsen.

Gjenskinn:

I dag vil jeg reflektere over denne dobbeltheten i fortellingen om Abraham og Sara. Deres tålmodighet til å vente i Harran, selv om de visste at det ikke var deres endelige sted. Og på den andre siden: Deres vilje til oppbrudd sent i livet, når tiden var inne.

Er det en ventetid i ditt liv nå? Er det en tid for større endringer i ditt liv nå? Hva ber du Gud om i den en eller andre situasjonen?

Gjensvar:

Når rastløsheten river og sliter i meg, og jeg ikke er fornøyd med livet slik det er, gi meg mer av Abrahams tålmodighet, Far.

Når konformiteten og tryggheten lammer meg fra å bryte opp og begi meg dit du vil, gi meg mer av Abrahams endringsvilje, Far.

—

Illustrasjonsbilde: Unsplash.com

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra

Vi skulle tegne fortellingen om Kain og Abel i 2. klasse på barneskolen. Jeg likte ikke tegneoppgaver. Bildene i hodet mitt har liksom aldri funnet veien til tegnearket. Jeg har alltid fått bedre til å lage ord av dem. Sidemannen min, Oven, var bedre på tegning. Om det var beundring eller et stikk av misunnelse jeg kjente på da læreren kikket forbløffet på resultatet, det husker jeg ikke. Jeg tipper det var en god blanding. Uansett har jeg aldri glemt Ovens tegning.  Lesning 1 Mos 4,1-16 «Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.» (1 Mos 4,4-5) Oppdagelser  Det kan være en tynn vegg mellom den anerkjennende beundringen over det andre får til og den destruktive misunnelsen. Hjemmet, klasserommet, arbeidsplassen og menigheten kan være bærere av en kultur der forskjellighet ikke er en trussel. De kan være steder hvor det går sport i å heie på hverandre og glede seg over andres suksess. R
Les mer

Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?

Lesning 1 Mosebok 2,4-25 «Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.» ‭‭1. Mosebok‬ ‭2,4‬  Oppdagelser Noen som orker noen ord om «bibelsyn» på en fredag? «Kommer dere til å ta for dere vanskelige ting i Bibelen?» var det en som lurte på i forbindelse med lansering av «Tidslinjen», den nye serien vi nettopp har startet. Ja, det vil komme fortellinger og tekster som rommer krevende problemstillinger, svarer jeg. Bibelen tåler at vi stiller spørsmål. Av og til vil vi også reflektere over paradokser og tilsynelatende motsetninger i en bok som er blitt til over flere tusen år. Samtidig håper jeg det er mulig å utforske Bibelen uten å fanges av den oppløsningstendensen som preger mange bibelgranskere, blant annet deler av den såkalte «historisk-kritiske» tradisjonen.   Bibelen kan leses slik som geologer leser sedimentære bergarter. Vi kan forsøke å skille ut lag for lag og tenke at det finnes ord og uttrykk som
Les mer

Dina og Sikem: Når ondskapen får kjente ansikter

Det er ikke villdyr eller fremmede monstre uten ansikt som står for ondskapen i Bibelen: Det er naboens sønn, Sikem. Det er Dinas brødre, Simon og Levi. Ja, nettopp Levi, han hvis etterkommere ble tempeltjenere og prester i Israel.  Lesning:   « Da fikk Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne.» (1. Mos 34,2)    « Men den tredje dagen, da de ennå hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd. De kom seg uhindret inn i byen og drepte alle mennene.   De drepte Hamor og Sikem, sønnen hans, med sverd. Så tok de Dina ut av Sikems hus og dro bort.   Jakobs-sønnene kom over de drepte og plyndret byen fordi de hadde gjort søsteren deres uren.   De tok småfeet, storfeet og eslene deres, både det som var i byen, og det som var ute på marken.   Alt av verdi og alle kvinnene og barna deres førte de bort som bytte; alt som var i husene, ranet de.  Da sa Jakob til Simon og L
Les mer