Fedre- og mødrefortellingen - Våre åndelige foreldre


Å være far og mor er kanskje det største og viktigste oppdraget vi kan ta på oss i denne verden. Vi kan være det både i fysisk og åndelig forstand. Noen er forhindret fra å få egne barn. De kan fortsatt være viktige åndelige mødre og fedre for mange. Det er ved Guds nåde vi får bli det og være det. Alle andre oppdrag blir små i forhold. 

Vi er på vei ut av Urhistorien i vår vandring langs Tidslinjen i Bibelen. Sist søndag var fortellingen om Babels tårn fokus for gudstjenesten i ByMenigheten. Hør talen her.  

Lesning: 1. Mos 12, 1-9

Oppdagelser: Den større historien

Her sakser jeg fra semesterheftet vårt fra det som står skrevet der om "den større historien", s. 22: 

"Det begynner med Abram, 1. Mos. 12. Gud viste seg for Abram tre ganger. Han lovet ham velsignelse og mange etterkommere. Han fikk også et nytt navn, Abraham. Det betyr noe i likhet med «far til mange». Sarai fikk navnet Sara. Gud lovet Abraham at Sara skulle føde en sønn, og hans etterkommere skulle bli så tallrike som stjernene på himmelen. Han lovet at de skulle bo i et land som Gud ville gi dem, Kanaans land.

Historiene om Abraham, Isak og Jakob har lenge vært kalt «Fedrehistorien», eller «Patriark-fortellingene». Men de kan like gjerne hete «Fedre- og mødre-fortellingene», for Sara, Rebekka og Rakel er viktige personer i disse historiene. 

Inndelingen av historiene er slik:

1.Mos.12-25,18: Historien om Abraham 
1.Mos.25,19-36,43: Historien om Isak 
1.Mos.37-50: Historien om Jakob og hans familie


Forskere er ganske uenige om mye i disse historiene, men mange jødiske og kristne forskere har datert Abrahams liv til ca. 1700 f. Kr. Uansett er dette noen av de viktigste tekstene i Det gamle testamentet. Abraham tas ut og blir lovet en stor ætt. Men utvelgelsen skjer ikke for hans egen del, den skjer for å føre Guds velsignelse ut til folkene. Med Guds løfter til Abraham i 1 Mos 12 begynner frelseshistorien. Det betyr at denne fortellingen er startpunktet for Guds plan for å frelse menneskene, og en viktig forutsetning for hele kirkens liv.

Et sentralt ord om denne utvelgelsen og pakten er 5. Mos. 7,6-11, der Gud sier at dette ikke skjedde på grunn av noe fortrinn ved Israel. Gud elsker dette folket og vil holde sine løfter, det løftet som begynte med Abraham i 1. Mos. 12: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes». Og på tross av alle vansker som fedre- og mødrehistorien forteller om, så er Gud fast bestemt på å føre sin vilje igjennom.

Samtidig er fortellingen om Abraham en fortelling om hvem Gud er. Han er den som kan skape liv der det før var ufruktbarhet, og han er den som slutter fred med mennesker. Han er den som velsigner og den som er guddommelig og allmektig og dermed også helt annerledes enn oss. Derfor kan vi noen ganger ikke forstå ham.

I Det nye testamentet ser vi at frelsen i Jesus Kristus forkynnes for alle folkeslag, og vi kan kalle oss Abrahams barn fordi vi tar del i hans folks tro og tillit til Guds frelse."

Gjenskinn 

Abram får først senere i historien sitt nye navn: Abraham, som betyr "far til mange". En som i utgangspunktet var forhindret fra å få barn. 

Å være far og mor er kanskje det største og viktigste oppdraget vi kan ta på oss i denne verden. Vi kan være det både i fysisk og åndelig forstand. Noen er forhindret fra å få egne barn. De kan fortsatt være viktige åndelige mødre og fedre for mange. Det er ved Guds nåde vi får bli det og være det. Alle andre oppdrag blir små i forhold. 

Gjensvar

Far, takk for dem som har vært og fortsatt er mine åndelige mødre og fedre. (Nevn en eller flere ved navn.) Takk for at du sendte dem til meg på viktige punkter i mitt liv. Jeg ber om at også jeg, ved din nåde og utvelgelse, skal få være til velsignelse for andre.

Amen. 

(Illustrasjonsbilde: Andre Hunter / Unsplash.com)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kain og Abel: Misunnelsen utenfor døra

Hva har bibelsyn med sedimentære bergarter og kiasmer å gjøre?

Verden var aldri alene i mørket