Guds utvalgte bløffmaker

«Choose your battles», heter det. Valgte du dine kamper, Jakob? Var det nødvendig å bruke snarveier og skitne triks i kampen for tilværelsen når du allerede før du ble født var spesielt utvalgt og høyt elsket av Gud? Hvorfor dette slitsomme jaget etter menneskers bekreftelser? 

Lesning:

«En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» «Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.»(‭‭1. Mosebok‬ ‭25:29-34‬ ‭N11BM‬‬). 

Oppdagelser:

Kjære Jakob. Som Abrahams barnebarn er du en av vår tros fedre. En av dem Gud valgte seg ut for å gjennomføre sin frelsesplan for alle verdens folkeslag. En av våre troshelter. Det kan virke respektløst å trekke dine karakteregenskaper i tvil. Og det er sikkert på kanten å forsøke å analysere din personlighet med den enorme avstand i tid og kultur som finnes mellom oss. Men når jeg leser historien om deg på nytt, er det dette som slår meg: Du kjemper og kjemper for å bli noe du allerede er. Utvalgt og elsket. 

Esau ble født først og du, Jakob kom rett etterpå. Du holdt Esau i hælen som om du prøvde å holde igjen din bror. (1. Mos 25,24-26). Det er mulig at selve navnet Jakob henviser til det hebraiske ordet for hæl. Å holde i hælen kan symbolisere å holde noe tilbake eller at man prøver å hindre eller overliste noen. Det skal senere vise seg at du levde opp til navnet ditt. Du tar både førstefødselsretten og farsvelsignelsen fra din bror. Men hadde ikke Gud tiltenkt deg disse velsignelsene allerede i utgangspunktet?

Ditt spill for å lure førstefødselsretten fra Esau og din fars unike velsignelse ved dødsleiet (1. Mos 27,1-40), var det ikke å ta Guds saker i egne hender? Rebekka må ha visket deg i ørene da du var ganske liten de ord Gud hadde talt til henne før du ble født, om at den eldste tvillingen skulle bli underordnet den yngste. (1. Mos 25,23). Men likevel valgte du og din mor å ty til tildels tvilsomme metoder for å forsikre dere om at Guds planer ble gjennomført. Ville ikke alle Guds løfter ha blitt oppfylt gjennom deg, uten slike sleipe påfunn? 

Det er samtidig befriende at det i liten grad er forsøkt pyntet på historien din. Du var et menneske av kjøtt og blod, slik som de andre trosheltene i Bibelen. Ærgjerrige på grensen til det usømmelige. Utrygge på egen identitet. Tvilende til Guds omsorg. Tilbøyelige til løgn og fanteri. Og likevel utvalgt av Gud. Og på forunderlig vis ble deres liv til velsignelse. Jakob, du begynte livet ditt som en bløffmaker. Likevel gjorde Gud deg til stamfar for de tolv stammene i Israel og lærte deg å bli en tålmodig og rettskaffen mann. Og det var i din ætt at verdens frelser, vår frelser ble født. 

Historien om Jakob er et budskap om nåde og velsignelse på tross av, ikke på grunn av. Og det gir håp for flere av oss. 

Gjenskinn:

Å være spesielt utvalgt til å motta velsignelse og være til velsignelse. Det er ikke lenger en eksklusiv status, forbeholdt de få. I Jesus Kristus er vi utvalgt, alle vi som er innpodet på hans vintre og lemmer på hans kropp. Den som har Guds bekreftelse i Jesus Kristus, behøver ikke være på hvileløs jakt etter menneskelig bekreftelse, slik Jakob var. Det er nåde for deg og meg at vi kan velge våre kamper og holde oss unna de fleste. For den viktigste kampen har Jesus allerede kjempet for oss alle. 

Gjensvar: 

Far, livet byr på mange slags kamper. Hjelp meg til å velge de rette kampene. Til å være modig og ambisiøs på dine vegne. Men fri meg fra å ta dine saker i egne hender. Fri meg fra fristelsen til å ta snarveier for å sikre min egen status og velferd. 

(Illustrasjonsbilde: Unsplash.com)